Blogg

Fakta: Kronisk residiverende magesmerter, også kalt RAP (recurrent abdominal pain), defineres som tre eller flere episoder med magesmerter over en periode på minst tre måneder- som påvirker daglig aktivitet (1). Hyppigheten i Danmark estimeres som inntil 10- 15 % av barn i skolealderen (2). Chitkara viste i en oversiktsartikkel at magesmerter i vestlige land forekommer i inntil 19% av alle barn. Det ble observert overhyppighet hos jenter, og høyest opptreden i periodene 4- 6 år og tidlig ungdomsårene (3). Utredning: Basale undersøkelser i allmennpraksis for kronisk magesmerte hos barn før henvisning til spesialisthelsetjeneste er: detaljert anamnese/ utspørring, klinisk undersøkelse, urinstix, Hb, ferritin, SR/ CRP, elektrolytter, lever/ nyreparametre, laktase- gentest, Cøliaki- serologi, allergipanel. Anbefalte avføringsprøver omfatter fekalt kalprotektin (betennelse i tarmslimhinnene, gir pekepinn i retning inflammatorisk tarmsykdom/ kolitt eller crohns sykdom) og blod i feces. Etter

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før. Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er, og noe som noen kan tjene penger på – og som ikke har dokumentasjon på effekt – eller? Forskningsbasert Selv om det allerede er flere som har skrevet bøker om dietten, og kanskje oversolgt hva dietten skal hjelpe på, er FODMAP-dietten noe som har kommet til verden fordi at forskningen har vist at dietten bedrer symptomer hos enkelte som har mageplager. Det er altså ingen diett for hvem som helst i befolkningen, og representerer på langt nær noen vei til å løse alle mulige helseproblemer slik motedietter ofte lover. Som lege har jeg i mer enn 18 år behandlet pasienter med kroniske tarmlidelser. De siste årene i økende grad ogs

10. oktober 2025/i Kosthold, Mage/Tarm/av Richard Knobel En fersk studie fra Imperial College London undersøker effekten av høydosert probiotika på symptomer ved irritabel tarm (IBS). Studien inkluderte 70 kvinner med IBS-diagnose stilt etter Roma IV-kriteriene, hvor plager som gjentakende magesmerter, endrede tarmvaner og konsistens var sentrale for utvalget. Metode og gjennomføring Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper: én mottok en daglig formulering med 25 milliarder levende humane melkesyrebakterier, mens kontrollgruppen fikk placebo. Symptomaktivitet ble målt før, under og etter åtte ukers behandling med anerkjente selvrapporteringsverktøy (IBS-Symptom Severity Score og bowel habit diary), samt kartlagt psykisk helse ved hjelp av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Resultater og betydning Forskerne fant signifikant bedring i samtlige symptommål hos gruppen som mottok probiotika sammenlignet med placebo. Dette gjaldt ikke bare klassiske IBS-plager som fordøyelses

19. januar 2026/i Kosthold, Mage/Tarm/av Richard Knobel Irritabel tarmsyndrom (IBS) Irritabel tarmsyndrom (IBS) rammer opptil 10% av befolkningen i Norge, med økende forekomst fra 7,5% i 2006–2008 til 9,5% i nyere studier. Dette ble særlig observert blant kvinner og yngre voksne. Diagnosen settes av primærhelsetjenesten basert på symptomer etter utelukkelse av alvorlige sykdommer. Mange pasienter får deretter beskjed om å leve med plagene, eller rådes til å forsøke lav-FODMAP-diett eller melkesyrebakterier, ofte uten videre oppfølging. Balderklinikken benytter en funksjonell tilnærming der det i tillegg til symptomer og differensialdiagnoser, også legges stor vekt på oppfølging og mulige årsaker til at pasienten har utviklet sykdommen. På denne måten kan behandlingen individualiseres med mål om bedre og mer varige langtidsresultater. Vanlige årsaker Dårlig kosthold med lavt grønnsaksinntak, høyt sukkerforbruk og prosessert mat er en viktig årsaksfaktor. Gjentatte antibiotikakurer, tidl

Tre artikler om IBD (M.Crohn/ ulcerøs kolitt) og tarmflora Ved en tilfeldighet ble det trykt tre interessante artikler om tarmflora og IBD—altså sykdommene ulcerøs kolitt eller morbus Crohn- i året første utgave 2026, 32. av tidsskriftet “Inflammatory bowel diseases”. Den første artikkelen (1) er fra universitetsklinikken i Amsterdam. Den belyser sammensetningen av tarmbakteriefloraen i avføringen fra barn uten sykdom, med irritabel tarm eller med IBD. Målegrunnlaget var alpha- diversiteten i tarmfloraen, altså artsmangfoldet blant tarmbakteriene. Resultatene viste tydelige forskjeller mellom de tre gruppene. Friske barn har et mye større antall forskjellige bakterier i sine tarmer. Gruppen av barn med andre fordøyelseproblemer har allerde et redusert mangfold, de med IBD enda færre bakteriearter. Den andre artikkelen (2) med den norske legen Ketil Størdal som hovedforfatter undersøker sammenhengen mellom antibiotikakurer i barndom og senere IBD- diagnose. Meta- analysen valgte 10 tidl

NRK publiserte følgende artikkel i august 25: Gikk dobbelt så mye ned i vekt uten ultra­prosessert mat. Forskerne mener funnene deres viser at kostrådene bør handle mer om hvordan maten er laget. For å forstå hvordan prosessert mat virker inn i utviklingen av overvekt, og påvirke vår mentale funksjon samtidig er det nyttig å undersøke innvirkning på tarmslimhinnene og tarmflora. Jeg legger til følgende publikasjon fra 2923: Effects of ultra-processed foods on the microbiota-gut-brain axis: The bread-and-butter issue (https://doi.org/10.1016/j.foodres.2023.112730) Ifølge de kinesiske forskerne har ultraprossert mat følgende innvirkning på tarmfloraen: Inntak av ferdigmat kan ha negativ innvirkning på den sunne tarmbakteriefloraen og påvirke produksjonen av nyttige kjemiske stoffer. Den skaper betennelse, skader tarmbarrieren, og kan sannsynligvis påvirke vår mental helse. Forskere tror at inntak av emulgatorer, kunstige søtstoffer, kunstige fargestoffer og konserveringsstoffer kan påvir